Pålegg: en hipsterguide

Hipstere har vært ofre for latterliggjøring og narr helt siden sideskillen ble oppfunnet. Og hvis du er ukjent med hipsterbegrepet, så er det enkelt forklart folk som tror de er bedre enn deg og alle andre uten at de har noen grunn til det. De folka som konsekvent skryter av at de liker ting som ingen vet om, at de likte noe som alle liker før den tingen ble kjent, og at de sykler fordi de (til forskjell fra deg, din sjåfør) tenker på miljøet, og ikke grunnet det faktum at de ikke har råd til en bil. Kanskje tenker du at hipster-begrepet så forslitt og utbrukt at du mener at å gjøre narr av hipstere er helt ute og bare lite ikke dårlig lettvint, da. Til deg har jeg bare en ting å si: Jævla hipster.

Og forresten så er demotivational posters blitt kult igjen. Ikke sikkert du har fått med deg det.

Det meste er altså skrevet om hipstere, om hvordan de ser ut, hvordan man kan tulle med dem og Hipster For Dummies. Internett har bøttevis med info om hipstere og musikk, film, kunst, mote og attitude, men forskrekkende lite om pålegg. Og pålegg er ganske hipster i seg sjøl, for jeg har ennå ikke hørt noe buzz om hvilket pålegg som er happening for tida. Og konseptet pålegg er jo egentlig også veldig lite skrevet om i Natt & Dag, så nå snakker vi skikkelig underground. Og hvis du spiser brød, men føler deg litt for kred til å smekke litt Norvegia på skiva, så er du på rett sted. Det er på tide å starte min påleggsguide for hipstere.

åherregudsåcorporate

Kaviar har vært på frokostbordet siden 50-tallet, men som en ekte hipster så var du jo lei av kaviar allerede før man fikk kjøpt dem med rasjonskuponger. Og kaviar i dag er jo ikke det samme som ekte kaviar før det ble big business og masseprodusert. Dagens kaviar er jo utvannet, farget, syntetisk og har ikke så mye som et hint av ekte rognsmak. Og de som tror at det er meningen at kaviar skal komme i tube er jo bare blitt offer for reklamens makt. Det er nesten så du synes litt synd på de stakkars hjelpeløse Mills-slavene som sitter der og klemmer ut den neon-oransje robotgugga. Nei, du styrer unna kaviar som Steffen Iversen styrer unna bøker.

Sjøl om produktdesignet er litt mainstream.

Dette er svaret. Bortgjemt, langt unna de glorete kaviar-og-majoneshyllene finner du en forsvinnende lite omtalt juvel. Svolværpostei er bedre, sikkert sunnere og ikke minst ekte. Men kjenner jeg mekanismene rett, så skal det ikke mer enn et par-tre hipstere med Svolværpostei i handlekurva si til før “alle” plutselig er så anti-kaviar. Ok, men inntil videre ferdigstilles første steg mot en komplett hipsterlunsj. Vi tar en påleggspause for å sikre riktig drikke.

Appelsinjuice? Haha, særlig. Ta og sett på noe Adele OG LES DAGBLADET sammen med resten av saueflokken din da! Hah.

Ikke en gang friskpresset juice servert (av en annen hipster) på en hemmelig kafé i en bydel ingen vet om er ikke bra nok. Juice er så… bourgeois. Vann hadde jo kanskje vært noe, men det er liksom vegetarianernes domene, på et vis. Og du vil jo ikke bli satt i bås, må vite. Melk er selvfølgelig allemannseie to the max og er like aktuelt for deg som å ha på seg vanlige briller. En soleklar vinner ville vært vørterøl, hadde det ikke vært for at vørterøl gjør deg litt fisete, og fising er ikke blitt godtatt som indie ennå. Det må være noe ingen snakker om, og helst noe ingen har tenkt på siden 60-tallet, bortsett fra at du har drukket det hele tiden.

Ordet "kefir" er forresten tyrkisk og betyr "første EP'n til Death Cab For Cutie."

Og du drikker det fordi det er godt.
En  durabelig slurk av den semi-stivnede bedervelsen, og vi er klar for neste skive.

Hvor baker de leverpostei som IKKE er ovnsbakt?

Ærlig talt. Som om du hopper på den bølgen. Massemedia gjør jo omtrent ikke annet enn å pushe leverpostei. De kjører tester, tester og flere ubrukelige tester, alt for å tilfredsstille en økende masse av posteigumlende forbrukere som ikke ser at alt er en eneste stor MUK-festival. Fettinnhold schmettinnhold, jernmangel schmernmangel. Du husker den tida før det fantes firehundre forskjellige leverposteivarianter, da man kunne spise ting som inneholdt flesk uten å føle seg som Steinar Bastesen på slottsbesøk.

Det er så ukjent at til og med internett ikke har et skikkelig bilde av det.

Jædersylte. Kjøtt og flesk. Litt brusk er bare stas, du vil jo ikke spise ei brødskive uten å få en utfordring! Og når du følger opp Svolværpostei med Jædersylte ser jo folk at du er konsekvent, det er runde hermetikkbokser som er din thang. For optimal effekt kan du jo lett supplere sylteskiva med litt remulade, ettersom ingen vet at remulade er den nye majonesen.

Så kommer problemet. Den vanskelige sisteskiva. Alle vet jo at loven sier at brødskiva som avslutter lunsjen skal ha et søtt pålegg. Og som hipster-to-the-bone, så vet du at det er uklokt å trosse den regelen; man er jo ikke krampaktig heller. Og her må til og med hipsterne se seg slått. Det finnes nemlig et pålegg ingen kan motstå, et lunsjbordets heroin. Folk med diabetes 2 risikerer gladelig livet for en smak. Dette er YouTube-kattungevideoer i påleggsform. Hvis dette pålegget hadde vært en sang, ville den vært Kjærlighetsvisa sunget av Luther Vandross. En bit av dette, og du bryr deg ikke lenger om T-skjorta di med motivet du selv har tegnet. Det er ingen vits i å ruste til strid, for det er ingen krig. Dette er en guddom, dette er en lovsang. Og I, Sions Sønner, fryd eder, vær glade i eders Lunch! Thi den giver eder Føde til Frelse! Dette er i sannhet frelsen, det er selve kuren. La din gane svøpe denne kongen av pålegg og glem alt du vet om din hipsterhet. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Nugatti.