Er det ikke kult å være kul lenger?

Da jeg vokste opp var det de kule som var de kule. Det var Metallica, Mad Max, Billy Idol, Rambo og Jarl Goli. Det var sånn det skulle være, det var småskumle fyrer som ikke var redd for å være kule. Det var mye hår, mye testosteron og jævlig tøffe solbriller.

Oppkneppet skjorte og høy toleranse for kokain hjalp også.

Det handla om å sprenge ting i lufta, være motorsagkyndig, røyke sigaretter uten filter, måtte barbere seg flere ganger om dagen og ha en bitende replikk på lur et sted inne i whiskeyånden. Marshallvegg, bul i dongeribuksa og arr som ikke akkurat skyldtes akne. Dette var før ironien hadde fått forpesta alt som heter kulhet. Dette var før Billy Corgan og Michael Stipe bløffa alle til å tro at å sippe i studio betyr at man er så ekte. Plutselig var det slik at å være vanligst mulig var det folk trakta etter. Det var idealet, å være helt vanlig! Jeg er fortsatt bitter fordi Kurt Cobain og Eddie føkkings Vedder kom og ødela moroa for oss som syntes det var stilig med bråkete motorsykler, skinnjakker med nagler og/eller kjetting på og skamløst mye klang på skarptromma.

Men neida, nå skulle man være plaget. Nå skulle man være dyp og misforstått. Man skulle se ned i scenegulvet, sjøl om øyekontakt var kul umulig uansett på grunn av den skitne grunge-luggen som aldri forlot grinetrynet. Samme greia med britpopen. Sutrete, bortskjemte drittunger med mopedbart som ikke hadde noe annet å melde enn at de var så sure fordi det ikke var noe særlig for tida å gjøre opprør mot. Kult.

Tro meg, jeg kan gyve løs på 1990-1994 til jeg ser mannen med trendbrillene.

Men elendigheten stoppa ikke der, neida. For selv om de ekte kule folka gjorde noen forsøk, med råtassfilmer som Terminator II og Universal Soldier, så hjalp det så lite.

This fucking guy.

Jepp. Quentin Tarantino er en av de fremste katalysatorene for at det ikke er kult å være kul lenger. Ikke bare er han en usympatisk, bedrevitende pung med pipestemme; han har også mye av skylda for at hvis du er kul i dag, så er du teit. Javisst er det masse macho replikker, gromme karakterer og våpen med tilhørende eksplosjoner i Tarantinos arbeid. Han har til og med fått plass til en god del pupper, brennevin og bannskap. Så, hva er galt?
Alt er gjort med en slik hipp, bedrevitende distanse. Han, og en helt fordømrade skokk med ham, er så popkulturelt bevandret at alt blir en jævla homage. De har hørt all den kule musikken og sett alle de riktige kultklassikerne, og nå må vi lide oss igjennom den samme greia, bare sett gjennom hipsterfilteret til Quentin og de snørrhovne nerdevennene hans. Det blir ofte veldig gjennomsiktig og. Machete (2010) er en slik film, der alt på overflaten er helt forfjamsende tøft, men så får man en sur gymbag i trynet når man innser at de som står bak filmen egentlig bare hånflirer av hele greia: “La oss få Steven Seagal til å spille latino-tøffing! Hahaha! Ja, og så må vi få med han teitingen fra Miami Vice! Æhæhæ, og de kommer til å tro at vi synes de er kule på ordentlig! Iiiiihihi!”

Så har vi hele den gamle Chuck Norris-greia, der han plutselig var så teit og lite happening at det kom en bråte ræva vitser om hvor tøff Chuck Norris var. Stakkars mannen var redusert til elendig utforma nettsider med trippelironiske vitser, og han hadde ikke annet valg enn å bli med på leken. Det er triste greier. Når ble vi så forbanna hippe at det plutselig var flaut å ha banka Bruce Lee, vært med i åtte hundre actionfilmer og ha tjent masse grunker på treningsprodukter?

Omtrent da vi hørte denne fyren åpne kjeften.

Det er ikke kult å være kul lenger. Se for deg sjøl, hva tenker du hvis en fyr kommer kjørende uten hjelm på en helvetes svær Harley, ruser motoren litt ekstra før han går av, spytter ut tannpirkeren og tenner en røyk før han myser mot horisonten? Man tenker at fyren er en skikkelig harry, uføretrygdet konemishandler, sant? Så rister man fnisende på hodet før man plugger iPhonen i ørene og hører på Enrique Iglesias som gurgler frem “Please excuse me, I don’t mean to be rude, but tonight I’m fucking you”.
For det er kult å si. Fyttigrisen.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Musikk, Popkultur and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

9 Responses to Er det ikke kult å være kul lenger?

  1. Radiojente says:

    Favorittblogginnlegg. Ferdig med den saken.

  2. Inga says:

    Hå hå hå! Her traff du virkelig fingeren på kornet, som du pleier å si.

  3. Mikke Mus says:

    Dette likte jeg! Du får sagt det du, RottaOli!

  4. Maryan Dahir says:

    leser gjennom alle blogg innlegene dine nå, du er kjempe flink til å skrive og er veldig inspirerende , høres klisje ,men det er sant sier alt som det er uten å veldig klagete/sutrete

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s