En tur ut på bygdebyen.

Det har seg engang slik at jeg er en landsens gutt. Oppvokst blant fjæresteiner og glassmaneter, mer spesifikt Fosenhalvøya utenfor Trondheim. Jeg har ikke bodd der siden 90-tallet, men jeg trodde likevel jeg var bøgdavant. Jeg er vokst opp med ideen om at hvis man skulle få tak i pornoblader, så var det bare å lete i skogen. Jeg har i min barndom funnet minst tre hemmelige stash med bunkevis av tysk kulturlitteratur fra tidlig 80-tall bortgjemt under mose og lauv. Jeg leer ikke på øyenbrynet hvis folk forteller at de er sin egen onkel, eller når jeg ser mennesker som har mindre mellomrom mellom øynene enn mellom neseborene sine.

Nabojenta med sin "brormenning".

Dermed følte jeg meg godt rustet da ei venninne og jeg bestemte oss for å dra ut på byen (ja, tenk, byen) i påska. Kommunesenteret har tross alt fått bystatus og inneholder to eller flere utesteder, så dette måtte gå bra. Da vi kom inn i lokalet (som forøvrig er en formidabel sløydoppvisning i seg selv) anslo vi fort at høkkert-nivået var på DEFCON TREsko. Vi unngikk øyenkontakt med de innfødte og sikta oss inn på en White Russian eller to. Det er en evigung klassiker på alle barkart med respekt for seg selv, og et hvilket som helst utested i en hvilken som helst by skal til ethvert tidspunkt være i stand til å tilby en slik. Dialogen ved bestilling gikk omtrent som følger:

Gjest: “Hei! To White Russian, er du snill.”
Bartender: “Hm?”
Gjest: “White Russian?”
Bartender: “Ka som e i den da?”
Gjest: “Kahlua, vodka og fløte.”
Bartender: “Har itj fløte.”
Gjest: “Nehei. Uten fløte da.”
“Bartender”: “Um, har itj sån kulue heller.”

Derfra gikk det bare nedoverbakke.

Selv om vi ikke fikk noen slags Russian ga vi ikke opp håpet på en kyrilisk leskedrikk, og gikk for en Moscow Mule. Etter at personalet ble fortalt at den stort sett består av vodka, lime og ingefærøl ble det konstatert at de ikke hadde ingefærøl heller. Ok. Hadde de annen brus? Ja, sitronbrus. Ok, gi oss en vodka med sitronbrus og lime da, for fanken.

Kjære bygdeby. Det er ganske stor forskjell på disse to. Og du, bartenderjævel. Det der er ikke lime.

Det er slett ikke slik at jeg ønsker å fremstå som en bysnobb som synes bygdefolk er innavla suppehuer, selv om et stort flertall er nettopp det. Jeg drikker karsk, jeg. Men dette blir omtrent som å gå inn på Burger King, bestille en Whopper Cheese og få kokte kjøttkaker med rosenkål. Eller som å bestille en ferietur til Amsterdam og få klamydia. Eller, vent. Det ene er vel som følge av det andre der. Glem den siste. Jeg må jobbe med billedbruken min.

Og ja, forresten: Da vi hadde pint i oss hver vår sure brusdram skulle vi ha en til, på trass. Da var de tomme for vodka. True story.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Helse and tagged , , , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to En tur ut på bygdebyen.

  1. Du er en sann poet herr Shandiosa (eksotisk etternavn forresten, har du greske aner?)
    -Anne J.

  2. Moniq says:

    Haha.. Får også nevne at øl ble servert i plastikkglass. Bartenderen hadde også en litt plagsom måte å vise hvilken musikksmak han hadde, ved å skru opp volum sånn at lyd ble til smerte. Åh for en sjarm, gleder meg til neste gang

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s