Hvorfor alle bør se Melodi Grand Prix-finalen(e)

Lørdag 14. mai smeller det i Düsseldorf, når finalen i årets Eurovision Song Contest går av stabelen. Jeg skal sitte i finstasen mens jeg følger gigantshowet med enorm interesse og entusiasme. Det bør du også.

Ja, det er lett å mobbe ESC:
Europas største GayFest, som bruker tredjerangs poplåter som unnskyldning for å kunne dolle seg opp i paljetter, tyll og falske øyevipper. Låtene står like sterkt som korthus i motvind, og det er millioner av kroner kastet bort på en jålefest som bare Sturla Berg-Johansen og gammeltanta’ri synes er interessant.

Likevel kan man ikke krangle med fakta.
Man anslår at 125 millioner ser ESC-finalen. Det er omtrent 20000000 fler enn Superbowl, og tilsvarer seertallene for over 4 fotball-VM-finaler til sammen. Alt er underholdning, glitter og stas. Omtrent 40 veldig forskjellige nasjoner deltar, og her er det samer, jøder, muslimer og flaming homosexuals i skjønn forening. Så godt som alle låtene handler om fred, kjærlighet, felleskap, håp og/eller klokskapen til bestemora til Stella Mwangi. Og det er jo noe vi alle kan samles rundt.

Man kan si hva man vil om det musikalske, og fåglarna skal vite at det er mye ræl. Likevel er det en lang rekke kredible tryner som har satt sitt preg på ESC: Jan Garbarek, Sidsel Endresen, Carole King, Terje Rypdal, Radka Toneff, James Taylor og Ketil Bjørnstad har alle bidratt til festen. Dette i tillegg til Stig Van Eijk og Guildo!

Og for de som synes ESC-låtene holder like høy kvalitet som skjegget til Per Sundnes, er det viktig å ha følgende i mente: Du har tre minutter på deg. De fleste hører sangen din kun èn gang. Alle skal momentant forstå hva du prøver å formidle. Du skal skille deg ut og gjøre inntrykk. Man skal kunne synge med på refrenget omtrent med en gang. Du skal appellere til samer, jøder, muslimer og flaming homosexuals samtidig. Sangen din skal synges noenlunde rent, og gjerne av noen som vet hvordan man oppfører seg på en scene. Og når man likevel mener man har dekt alle fronter, så skal det så lite til før det skjærer seg:

Eurovision Song Contest er viktig. Det er den eneste ikke-sportslige kulturbegivenheten som involverer en hel verdensdel (bortsett fra Nobelprisen og sånne ting, men who cares, lizm). Det er vennskapelig kniving, det er positiv nasjonalisme og det handler om å vise seg og sitt land frem fra sin beste side. Da må man rope høyt, da må man glitre, blinke og bruke så mange farger man finner. Og det er jo morsomt. Det er jo glad-teit. Man skal elske å hate det, samtidig som man hater å elske det. Det er en av ekstremt få million-begivenheter som har vanvittig takhøyde og som tilsynelatende ikke tar seg sjøl så høytidelig.

Det høres ut som noe hele verden trenger, faktisk. Det høres ut som noe jeg gjerne ofrer lørdagskvelden på og noe jeg gleder meg til. Så lær deg Haba Haba-dansen du og, smekk litt skimmer i trynet og flir!

Hujaza kibaba!

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Musikk, Popkultur and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

2 Responses to Hvorfor alle bør se Melodi Grand Prix-finalen(e)

  1. Anja says:

    Enig i at ESC er viktig, og skal representere vårt land fremfor maaang millioner seere..men for helvette..det provoserer livskiten ut av meg, at vi sender en afrikansk stammesang med en kråke som synger like uklart som et utemt piano! ja det er IRRITERENES catcy..men sier ingenting om Norge..greit hun er her fra, men det blir for dumt! Jeg skal hvertfall ha i meg en god del alkoholholdige varer skal jeg sitte å piiiiine meg gjennom dette!

    • shandiosa says:

      Det det sier om Norge er vel at vi med overveldende flertall valgte ei flink, pen og blid jente til å fremføre ei helt ok gladlåt i en melodikonkurranse. Hadde det vært en afrikansk stammesang, ville Stella blitt diskvalifisert. Flott å se at ESC engasjerer, men jeg hørte lite slikt for to år siden da vi sendte “en russertater på lykkepiller som fremfører sibirsk folkemusikk”… Sier litt om Norge? Ja.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s