Utelivsguide Trondheim #2

Velkommen til andre runde i min altomfattende, subjektive og informative utelivsguide for landets egentlige hovedstad. Her vil jeg på sylskarpt vis fortsette å ta for meg barer, puber, klubber og serveringssteder som er verdt å skrive et par setninger om. Jeg holder skolefritidsordningene Circus og Gossip unna. Jeg holder sydensubstitutter som Frakken og Downtown unna. Jeg holder kort sagt plasser jeg holder meg unna unna.

Café Løkka

Innehaverne har tydeligvis gått for den Hopsjøbrygga-looken som er så ettertraktet.

Fra det råtnende liket til Ørens Kro oppsto et hipt og tilbakelent sted. Café Løkka kan virke som en nøye kalkulert plan, et resultat av en Natt&Dag-idèmyldring som hadde som mål å skape det perfekte indie-utestedet. Det er retrolamper, trendy dasstapet, fornuftige barpriser og undergrunnsfilmplakater. Men la deg ikke lure. Café Løkka er ekte vare. Burgeren er nesten til å bli voldsmann av, utearealet er blant byens beste og betjeningen er bedre enn upåklagelig. Bra musikk speller’em pinadø og. Ingen dansing, ingen roping, bare mange kvadratmeter med god stemning. Det er nesten så jeg ikke har lyst til å fortelle flere om dette stedet, for det blir trangere om plassen for hver gang jeg er der. Det varer kanskje ikke lenge, men i dag er Café Løkka Trondheims beste utested. Punk-føkkings-tum.

TERNINGKAST

Barmuda

Dette var det beste bildet jeg fant av Barmuda. Seriøst, prøv sjøl.

Barmuda er stedet for deg som tror du er for gammel for Crash. Newsflash: Du er det. Her får du Solsidens eneste fjortisdisko, forkledd som en kvasi-moden og semi-eksklusiv klubb. Nå høres jeg sikkert bitter ut bare fordi jeg danser hvitere enn Ivar Dyrhaug, noe som ikke er tilfelle. Men jeg må ivareta min integritet som subjektiv anmelder: Hvis du er mellom 25 og 36 år og er sjuk etter et gunstig priset kjøttmarked mot ukeslutt, så er Barmuda nøyaktig hva legen foreskriver. Ta på deg noe hvitt og tettsittende på overkroppen, bleik tenna, finn cougar-frekvensen og skift på senga før du går ut. Klubben opererer som restaurant på dagtid, og hvis du klarer å få presset en bestilling igjennom hønsenettingen av slarv og småkjeft som befinner seg bak disken, så kan du ende opp med et helt ålbings måltid.

TERNINGKAST

Familien

Dette bildet er tatt da Gudfaren-fonten var på sitt mest populære.

Familien er navnet på Trondheim sentrums kredalibi. Det som startet som blindtarmen til forlengst glemte Storåsfestivalen er nå blitt den skulende og litt interessante, kanskje innavlede, Familien. Også her er det i utgangspunktet et veldig bra uteareale, bare at det åpenbart ikke er en sjel i Familien som har tatt så mye som et brevkurs i møbelsnekring. Er man glad i stubber og synes at det å sitte behagelig er for sosser, ta turen til Familiens bakgård. Ølprisene er ok, scenen er bra, det er av og til gode konserter, og det er ikke langt til nattbussen. Det hjelper kanskje litt når betjeningen virker som de tror at de fjerter furunålsduft. Det hjelper kanskje også når du innser at dassen ligger åtte hundre trinn ned i kjelleren, og det hjelper kanskje litt når det er hundreogåttifire gjester fordelt på fem stoler, en sofa og ei vedskive. Det hjelper derimot lite når klientellet stort sett består av liksomraddiser som synes at Samfundet er for mainstream og du må finne deg i at disse tøymyknerbefengte palestinaskjerfene jukker politisk engasjert på deg i tjue minutter før du får deg en skarve pils.

TERNINGKAST

Café 3B

Dette bildet er derimot tatt i 1921, du vet, før farger ble oppfunnet hø hø hø.

Jeg er en av mange som føler de omtrent har vokst opp i Brattørgata 3B. Her var en gang en fri oase for freaksa, en pub for oss småunger som følte oss som superhelter bare fordi vi visste hva de solgte under disken på Scorpius. Den tiden er forbi. Mange spør seg hva som skjedde med 3B en gang tidlig på 2000-tallet. Ett ord: vinkveld. Tirsdager var dagen da ei vinflaske var billigere enn søstra di i russetida. Tirsdager var dagen da alle plutselig hadde råd til å drikke sjøl om de gikk på ukelønn eller sosialtrygd. Tirsdager var dagen da 3B uke for uke gradvis forvandlet seg til et ukjent, litt farlig sted med bare sure raringer. Den tiden er heldigvis også forbi. Café 3B ligner i dag på sitt gamle jeg. Her er det misforståtte kunstnere med stygt hår, her finnes fortsatt godt alkoholiserte trygdesnyltere og tror du faen ikke at det er her de er, 22-åringene som har skjønt at dansing er poengløst. Ikke at musikken ofte innbyr til dansing heller. Når det ikke er akkurat litt for høy skranglerock over anlegget oppe så er det fordi et band spiller altfor høy skranglerock nede. 3B er som en innrøyka vinterjakke som burde vært vaska for noen sesonger siden; den stanker, ser ikke akkurat haute couture ut, men er nøyaktig slik den skal være.

TERNINGKAST

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Utelivsguide and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

4 Responses to Utelivsguide Trondheim #2

  1. Christopher Iversen says:

    Terningkastet ditt på Barmuda var særdeles avskrekkende. Advarselen er notert!

  2. Vidar says:

    Café Løkka er et jævlig slitsomt hipsterrede fult av folk som oser av “jeg er MYE kulere enn deg”-attitude.
    Det er ikke noe særlig koselig å komme til et sted og bli møtt med folk som bare kikker på deg på en måte som oser “hva faen får deg til å tro at du er kul nok til å henge her?”

    Dessuten er det så tjåke fult der…

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s