Shandiosa stenger vidåpne dører – episode 2

Det er et uttrykk som heter “å sparke inn åpne dører.” Dette betyr i korte trekk at man kommer med en påstand eller mening som omtrent alle for lengst har godtatt som en sannhet. Det motsatte av en brannfakkel eller en het potet, om du vil. Jeg har tatt for meg to-tre slike tidligere. Vel, det er nok en gang tid for å stenge to-tre av de dørene. Ved hjelp av skriftlige Bud Spencer-never.

Facebook er teit

Facebook er bare poengløst tidsfordriv for folk som ikke har noe liv. Det er bare Farmville, plagsomme og uinteressante statusoppdateringer og et digitalt utstillingsvindu.
FEIL
Eller, delvis riktig. Det kan være et utstillingsvindu, hvis du mener at trutmunnen din er Guds gave til internettet eller hvis du vil påpeke til alle vennene dine hvordan livet ditt er mange ganger bedre enn deres (som regel fordi du drikker urteshake, sykler mye eller har verdens beste kjæreste og du har ferie). Og ja, det kryr av plagsomme og uinteressante meldinger. Men det betyr ikke at Facebook er plagsomt og uinteressant. Det betyr at vennene dine er plagsomme og uinteressante. Og hvis du først er på Facebook og synes det er kjedelig; meld deg ut eller gjør noe med det. Skap litt action!
Kommenter på et se-så-babe-jeg-er-på-badet-bilde med “Du ser nesten ok ut. Kunne blitt bedre hvis du ikke farga øyenbrynene med tjære og sprittusj da.” Eller post en status som sier at mulla Krekar er en forbilledlig ny landsmann. Da skal du fort se at Face blir litt interessant. Jeg, som alle andre, sliter med et vell av intetsigende “oppdateringer” fra “venner”. Hvis jeg ikke hadde hatt interessante og morsomme folk på Facebook (sånn som deg), hadde jeg til slutt flippa ut og gått helt lakupiipu on yo’ ass.

Mo money mo problems

Penger er ikke alt, penger er ikke lykke, can’t buy me love og gubben satt i kveldinga.
FEIL
Gang på gang har jeg kjøpt meg ting. Og gang på gang har jeg følt lykke. Det har du også, ikke prøv å si noe annet. Lykke over en duggfrisk pils i sola, lykken over å ha kjøpt meg gode venner, eller ganske enkelt lykken over lyden av nykjøpt bensin som brenner Fred Durst. Ei god penn. Kinaputter. En 50-pakning med splitter nye shuriken. Tittelen på låta burde vært “Mo money, mo stuff available to buy, but then higher probability of some things breaking, but no worries, cause I got money to fix that (yo/crib/shorty/right thurr).” Det er kun de som trøster folk som nettopp har fått kåken sin robbet som sier at “det er da bare ting.” Penger kjøper ikke lykke, men nok penger kjøper en monstertruck og en Pamela Anderson-robot. Jeg har hørt at lykke befinner seg midt mellom de to.

Jeg er ikke barnslig, jeg er barnlig

Det er en god egenskap å kunne leke, å være i kontakt med barnet i seg. Å være barnlig er ikke det samme som å være barnslig.
FEIL
Du er ikke en flott person selv om du finner glede i å hoppe i sølepytter mens du spiser sukkerspinn og synger om rompa til noen som går opp og ned. Livet etter fylte 25 handler ikke om å konkurrere i smågodt-NM eller å leke mor, far, barn og Batman. Selvfølgelig ikke, sier du. Men man kan ikke være dødsens alvorlig hele tiden heller, man må kunne slippe noen hemninger og være litt tullete iblant. Selvfølgelig, sier jeg. Men er du tullete, så er du enten 1) tullete, m.a.o. tullerusk 2) uansvarlig og blottet for impulskontroll, eller 3) barnslig, umoden og en potensiell fare for deg selv og andre. Det går an å ha det artig uten å lage fiselyder med armhulen, det går an å være kreativ uten å lage snørrskulpturer og det går an å slippe tilværelsens uutholdelige voksenhet uten å spille Josefine-spillet. Hvis du sier (og mener) at du ikke er barnslig, men barnlig, så mener du egentlig noe annet. Det du egentlig mener å si er at du er dritbarnslig. Du vil ikke fremstå som lite gjennomtenkt eller uintelligent, derfor klynger du deg til et liksom-uttrykk som skal få deg til å virke bedre enn du er. Men du er barnslig. Jeg er barnslig. De aller fleste er barnslige.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Livet (duh) and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

5 Responses to Shandiosa stenger vidåpne dører – episode 2

  1. Christopher Iversen says:

    Inspirerende lesning, dette! Fra nå av skal jeg bruke tryneboka til å promotere støttegruppe for Leibstandarte og mer til.

  2. shandiosa says:

    Så lenge man skaper engasjement er det tross alt noe. Takk for ikke negativ kommentar.

  3. Feiig says:

    Du her herved mitt språklige forbilde, makan! Og temaet, love it!

  4. Maryan Dahir says:

    haha, helt enig språklig forbilde er du , det er altfor få som skriver bra som du
    hvis du hadde skrevet en bok hadde jeg definitivt kjøpt den :)
    har det problemet med facebook også , det er så kjedelig å høre alles små deler av livet dems som er så uintressant.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s