Joik har større kraft enn krutt

Det som nå følger er en sann historie som jeg har fortalt flere ganger, med vekslende hell (og varierende grad av virkelighetstro opplysninger). Jeg er fortsatt litt tvilende til om jeg vil publisere dette, jeg vil jo nødig gjøre min mor forlegen (hei mamma). Men dette hendte for omtrent elleve år siden, og alle som måtte føle seg inkriminerte kan trøste seg med at saken er foreldet, og det ble folk av oss til slutt likevel.

Og en god historie er som en god båt, den blir bedre med årene.

Jeg var 19-20 år, og det var festival i bygda. En av mine kompiser hadde fått det ærefulle oppdrag å huse et av bandene, som tilfeldigvis besto av samer. Det kryr ikke av samer i ut-Trøndelag, så jeg syntes jo dette var litt eksotisk og staselig. Litt utpå ettermiddagen begynte det sånn smått å komme festivaldeltagere til huset, og i fem-tida var vi rundt regnet 12 stykker (inkludert bandet på 5). Jeg ble sittende på kjøkkenet alene med vokalisten i bandet. For å bremse det allerede voldsomme drikketempoet til fyren, fant jeg ut at jeg burde verne om helsa hans ved å starte en samtale.

“Så… Alle dere er samer, hæ?”
Tomt, iskaldt blikk. Han så på meg som om jeg nettopp hadde kalt søstra hans en eskimo.
Ja.
“Ok, kult. Tøft. Uhm.”
Han tok en lang slurk av sjaman-drinken sin, uten å ta blikket fra meg.
“Jepp-jepp-så-det-ja… Er dere fra samme sted også?”
Ja.
Han tømte koppen.
“Karasjok?”
Selv om koppen hans nå var tom, holdt han den fremdeles opp mot munnen. Øynene var lukket. Jeg så knokene hans ble hvite. Han satte ned koppen. Jeg mener fortsatt at jeg synes jeg så at han doblet skjeggveksten bare på to sekunder.
Kautokeino.
“Åja! Jahaha… Det er vel litt samme greia for meg, regner jeg med… Heh. Hvor langt unna hverandre er de to stedene? Er det slik at dere må kjøre milevis med reinsd-”
Vet du hva Kautokeino betyr?
Det gikk opp for meg at jeg nettopp hadde trampa i et Altavassdrag-sized klaver stappfullt av salat. Ikke at det stoppa meg i å pludre hjernedødt videre.
“Hva det betyr? Næææ… altså, nå skal jeg ikke påberope meg å være en ekspert på samisk og sånn altså, ehehe, men jeg mener da bestemt at Mattis Hætta og Sverre Kjeldsberg sa i Sámiid Æd-”
Blodig kniv.
“Bodil hvem?”
Kautokeino. Betyr blodig kniv.

Han så omtrent slik ut, bortsett fra at han hadde langt hår, ekstremt hurtigvoksende skjegg, han var blekere og ikke fullt så munter. Nevnte jeg hornene?

Jeg reiste meg nølende, hikstet et “det er dårlig lite metal hehe ok dritkult ” og gikk på do og gråt.

Jeg har i ettertid funnet ut at Kautokeino betyr “knutepunkt.”

Da jeg hadde fått restituert det lille jeg hadde igjen av sjelen min, gikk jeg til stua og resten av festlighetene. Jeg var litt preget og reservert, og hadde utstyrt hjernen min med gullvekt som alle ordene fra nå av skulle innom. Mitt første møte med en same hadde satt sine spor, og jeg gikk nå ut ifra at alle nordfra var farlig lite interesserte i å sosialisere.

Der tok jeg feil, gett.

Gitaristen i bandet var nemlig godt over gjennomsnittet interessert i å stifte nye bekjentskaper. Han var omtrent 1.60 høy, helt skallet og gliste mistenksomt mye. Jeg husker ikke navnet hans, men la oss kalle ham Sverre. Ikke Sverre Kjeldsberg. Seriøst, det var ikke Sverre Kjeldsberg. Fanken, nå tror alle at det var Sverre Kjeldsberg. Men det var det ikke altså, Sverre Kjeldsberg kunne aldri ha landa en jobb som gitarist i et band.

Utpå kvelden hadde det kommet litt flere folk, og det var kanskje 10-12 fyrer og 6 damer i stua. Et par av kvinnfolkene oppdaget at stuegulvet var tomt, tørt og helt flatt, noe som visstnok er perfekte forhold for dansing. De iverksatte poengløs, semi-rytmisk vrikking og nesten-hopping, og jeg mener å huske tomler over skulderen.

Jepp. Du har skjønt det.

Midt i all jumpinga oppdaga ei av damene at Sverre bare satt i sofaen og stirret hengivent på ingenting, og bestemte seg for å ta affære.
“Sverre! Kom og dans!”
Sverre brukte sju sekunder på å flytte blikket fra ingenting opp til damene.
OK!“, kauka den skallete mannen og rev av seg alle klærne.

Alle. Han brukte en liten evighet på å flytte blikket, men klærne skrella han av seg før noen rakk å si “Charlie Brown”.

Som om alt var ved det normale heiv Sverre seg ivrig med i dansinga, og jeg synes fortsatt det er ørlitegranne merkelig at dansedamene ikke hylte ut i panikk og løp mot nærmeste låsbare dør. Niks, de danset livlig videre. Et stykk småsvett, naken, skallet gitarist omkranset av feststemte, påkledde bygdefrøkner som danser til Toto. Jeg hadde på dette tidspunkt helt glemt den lite pratsomme vokalisten.

Eller, ikke helt.

Men likevel fikk jeg tydelig med meg at damene geleida naken-Sverre ut av Rosanna-dansetåken, og med det var trioen borte. Og festen fortsatte, og jeg kan banne på at alle lata som danse-episoden ikke hadde funnet sted. Helt til ni minutter senere, da Sverre kom ned, svettere enn ti minutter tidligere. Og litt rødere i ansiktet. Og andre steder. Han satte seg freidig i skinnsofaen og spurte ut i en generell retning: “Er det noen som har sigaretter?”

Ja, ta alle!

Etter det gjorde vi det beste vi kunne for å ignorere den nakne lille mannen. Det gikk egentlig ganske dårlig, helt til han begynte å danse igjen. Da gikk det verre. Sverre la sikkert merke til dette, for han forlot dansegulvet ganske fort.
“Hvor ble det av Monica?”

Jeg sverger på alt som er hellig for meg; kaffe, rock, rips med vaniljesaus og lyden av alenemødre som kjefter på ungene sine. Sverre pløyde gjennom 5 av 6 damer den kvelden. Jeg tror ikke han prata med noen. Det er lett å tenke “for en king“, men det var ikke mye king over hvordan Sverre så ut klokka fem på morgenen.

Den siste passasjeren på Sverretoget sørget nemlig for å legge igjen en skriftlig beskjed, etter at Sverre hadde sovnet sittende naken i sofaen. Skrevet med sprittusj på et intimt sted som hadde vært minst like travelt som dansegulvet den kvelden: “Takk, det var så lit
Det var ikke plass til mer.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Helse, Livet (duh) and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

4 Responses to Joik har større kraft enn krutt

  1. Viggo Olden says:

    Kongenachspiel!

  2. Mariell says:

    Kjempebra blogg! Ny favoritt. Helsing jente, 19, som ikkje interesserar seg i å lese om sminke, Paradise Hotel, trening osv.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s