Udugelige hjerne

Jeg blir ofte slått av hvor udugelig hjernen kan være. Jeg innrømmer at hjernen er et veldig greit redskap å ha, men litt for usjeldent blir jeg bare forbanna over at den noen ganger skyter med løskrutt. Og det virker som det hender oftere og oftere jo eldre jeg blir. Hittil har jeg lagt skylda på at jeg de siste årene har fått en mer hektisk jobbhverdag, og at jeg bruker nøtta på viktige jobbting, i stedet for å huske hvor lommeboka er, når bussen går eller hvorfor jeg ikke bør mate katta med habanero.

Den blir så sur i magen av det.

Det virker som om hjernen har det ganske på stell når den må. Men tvert den cerebrale guarden blir senket, skal det barnslig lite til før hjernen får seg en rett i fleisen og må ta telling. Jeg har kommet heim fra jobb og stått utenfor døra til leiligheten min i over ett minutt med en pakke smurfedrops i hånda og ikke spekulert på hvorfor døra ikke ville bli ulåst. Så har hjernen min reist seg og gitt meg beskjed om at jeg må ta nøkkelen ut av munnen og sette den i døra. Og dette fenomenet gir jeg stress skylda for. Et flott sitat jeg hørte her om dagen er ganske presist:
Stress er når du våkner av at du roper, og så innser at du ikke sov.
De fleste har nok opplevd å løfte ræva fra sofaen, gå ut på kjøkkenet for så å stoppe opp i flere sekunder og lure på hva i helsike det var man skulle hente der.

Selvfølgelig! Gjestene må jo få noe godt til kaffen.

De som har fingeren på trendpulsen har fått med seg at dette omtales som brain farts. Et artig og ganske betegnende begrep, men hva skyldes all denne hodeflatulensen? Forskere har endelig funnet ut at jeg ikke er helt på jordet; hjernen prioriterer viktige ting, og kjeder seg ganske fort. Det er faktisk slik at når du tusler til kjøkkenet i samme ærend du har hatt en million ganger før, så tenker hjernen for seg selv; “Fytte bams, dette igjen? Det gidder jeg faen ikke, du får klare deg sjøl.” Og det går jo som regel den veien høna sparker, og høner sparker alltid ad undas. Føtter og hender for seg selv er relativt jævlig teite.

Men gi hånda en halv Vulcan-hjerne, så er det ikke grenser for hvor kul den kan bli.

Men dette betyr ikke at hjernen vet best. Eller, det gjør det faktisk. Men det betyr ikke at hjernen er et perfekt redskap for tenking. Har du opplevd å ha noe på tunga? Og da snakker jeg ikke om hundehår, snusjuice eller rompa til sjefen din. Jeg snakker om det øyeblikket når du får spørsmål om hva han het, han som spilte Sam i Cheers. Du vet at du vet svaret, har lyst til å si Woody Harrelson, men vet at han spilte jo han andre fyren bak baren. Og jo mer du tenker på det, jo mer vrient blir det. Det er fordi den typen hukommelse er delt opp og lagret på tre forskjellige steder; en for hvordan det staves, en for hvordan det høres ut og en plass for hva det betyr. Takk skarru faen meg ha, hjerne. Det blir som om å ha på seg klær, stikke til Elkjøp for å kjøpe en fjernkontroll, så en tur til Rema for å kjøpe batterier, og så innom Expert for å kjøpe en TV. For hver gang du skal skifte kanal.

Jeg rakk akkurat slutten på Date My Mom.

Og det er ikke en enkel måte å unngå brain farts på. Man kan sikkert gi beng i å bruke hjernen på viktige ting, men dessverre kan ikke alle gå på trygd eller bli realitystjerner. Og akkurat det gjør at forskere blir voldsomt forbanna, så de har tatt seg faen på at de skal komme med svaret. Og noen påstår at de har gjort akkurat det. Svaret: en tankeleser-hatt. Det stemmer, vitenskapen har funnet ut at slike hjernefjerter ikke kommer plutselig. Omtrent et halvminutt før du blir hodefisens far, har hjernen allerede startet et slags svangerskap. Og med en slik hatt kan man oppdage disse signalene og forhåpentligvis være føre var. Dessverre er hatten kun på tankestadiet (see what I did there?), så i mellomtiden kan vi kose oss med det faktum at hjernen er mutters alene. Og ganske udugelig til tider. Så vær snill med hjernen, og sørg for å underholde den.

Han het Ted Danson.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Helse, Livet (duh) and tagged , , , , . Bookmark the permalink.

One Response to Udugelige hjerne

  1. Nils-Helge says:

    Ted Danson var det ja! Takk!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s