2011 – ting verdt å nevne

Sjøl om det er ei lita stund til vi skal være dritings på pærecider og billig liksomsjampis og brøle utslitte vitser om mayakalenderen og 2012 samtidig som vi er dritsure fordi fyrverkeri nå håndteres kun av kommunen, er det ikke for tidlig å oppsummere mitt 2011. Jeg tenker ikke å pælme sammen ei (eller flere) topp fem-lister, men gulpe opp noen munnfuller populærkultur som har satt spor. Noen er dype jerveklo-spor, mens andre er bremsespor. Dette er ikke “best of 2011”, men det som sitter igjen (på både godt og heslig) etter elleve og to femtedels måned.

MUSIKK

Skuffende lite fra denne kanten i år. 150 g julesylte utloves til den som vet hvem dette er.

Rihanna, Rihanna, Ri-føkkings-han-føkkings-na.
La meg avklare; Jeg liker Rihanna. Hun synger bra, har et slags særpreg, alltid verdens beste produsenter og låtskriverfabrikker i ryggen, og man får ikke øyebrokk av å se på henne heller. Men 2011 la seg på rygg og lot Rihanna go to town fra topp til tå. Hennes forrige album (Loud) fra november 2010 var så vidt i gang med å herje 2011, og hun slapp neste plate (Talk That Talk) et år etter, og ingen rakk å puste mellom de to utgivelsene. Jeg ramser opp Rihanna i 2011:
California King Bed
Man Down
Cheers (Drink To That)
We Found Love
You Da One
Talk That Talk (med Jay-Z)
Who’s That Chick (med David Guetta)
All Of The Lights (med Kanye, Kid Cudi og omtrent femten andre)
Fly (med Nicki Minaj)
Take Care (med Drake)

Ti. Ti låter på elleve måneder. Til sammen 61 uker på Billboard Hot100. Rihanna har til og med flirt tiden i ansiktet og prestert 61 uker på 40-og-noen uker.

I make hits like I eat bananas. And I eat ALL the bananas.

Dubstep
Skrillex, og alt det andre. Plutselig var det dritstilig å høre på lyder som høres ut som en flokk isbjørn som spyr faksmaskiner. Jada, jada – før dreadsa dine tar fyr: Jeg er klar over at den kommerse skiten der ikke er dubstep. De kaller det visstnok brostep. Samma det. Dubstep eller brostep, fjottstep er det uansett. Heldigvis gikk trenden over fortere enn noen kan si “BBBRRRWOAWWOAW ZZZZXXXP WHiiiRRHQHQZ”, og all form for step gikk på en glepp og er nå tom for pepp. Null depp.

FILM

Åpenbart er det mye som skal til for å overgå 2010.

Sucker Punch
Ikke den beste filmen i år (det er enten Drive elleeeer kanskje Breaking Dawn. Nå har jeg ikke sett Kung Fu Panda 2 da. Har veldig trua på den.), og det er heller ikke den verste. Men det er helt klart en av de mer underholdende: Uendelig nerdeapell, halvnakne unge damer med maskingevær og onelinere tettere enn øyenbrynene til Noel Gallagher. Sammen med Scott Pilgrim vs. The World (2010) er det kanskje starten på skikkelige gamer-filmer. Friske greier.

Værsågod, ingen årsak. Jeg vet det var det du ønsket deg, god jul.

The Thing
Hiv tre-fire nordmenn i en amerikansk film, og hele medie-Norge går apelort.
Hiv tre-fire nordmenn i en amerikansk film, og resten av verden gidder ikke trekke på skuldrene en gang. Det er en midt-på-treet monsterthriller som blekner mot originalen fra 1982. Men for all del, Jørgen Langhelle sitter nok på hurtigtoget som stopper på DeNiro Station.

TV

Sånn går det når man ikke har råd til Viasat Gull, og må ta til takke med KABEL-TV, am I right?

Breaking Bad
Jess, jeg vet at denne serien starta for to-tre år sida. Og den var stein hakke bra da. Og i år rykka den opp til førsteplass. Noensinne. Dette er en vanvittig bra serie, og i motsetning til alt for mange lovende serier klarer den å holde en stigende formkurve. Siste sesong overgikk alt jeg har sett av TV: The Wire, Sopranos, Mad Men, Boardwalk Empire… til og med Twin Peaks. Hvis du ikke har sett den; get watching. No joke.

Louie

Louis CK er en slags stand-up-veteran, og er kjent som en “comic’s comic.” Med denne serien har han fått fritt spillerom, og er like drøy og svartsynt som han er sympatisk og morsom. Igjen har 2011 sjenket en serie som knuser det meste av konkurranse. Louie er artigere enn Modern Family, sjukere enn Family Guy og smartere enn alle vitsene i Big Bang Theory til sammen, gange uendelig. Det er litt Arrested Development, det er litt Seinfeld-bare-på-ordentlig, det er litt nyskapende og det er tarmrevnende hylmorsomt. Skal jeg anbefale én ting fra i år: Louie.

Det er mange flere ting verdt å nevne fra i år, men jeg vet du ikke gidder å lese særlig mer nå. Så vi sier det sånn for nå, og avslutter med et koselig bilde. Dette skjedde også i 2011:

It's not human. Yet.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Musikk, Popkultur and tagged , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s