Smilefjes :-(

I min første bloggpost la jeg ned noen regler for hva bloggen skulle, og ikke skulle, inneholde. Regel nr 1 er “Ingen ‘smileys’ eller emoticons eller sånt skit.”
Jeg har vært flink gutt og holdt meg innenfor min selvpåførte lov. Helt til nå. For i dag barn, i dag skal jeg snakke om tegn satt sammen for å uttrykke humør. Smilefjes. Smileys. Det er faktisk tredve år siden det ble funnet opp slik vi kjenner det i dag. Kolon bindestrek parentes slutt. :-)

Jeg vemmes nemlig litt hver gang jeg ser sidelengs-trynet. Jeg skal være veldig tidlig ute med å si at ja, jeg benytter meg av det sjøl til tider. Likevel vrenger det sorte hjertet mitt seg litt ekstra når smilefjeset former seg på displayet.

Det er slik jeg ser det for meg. :-) Ei uskyldig 11 år gammel jente vannmerket og fanget i en fotodatabase.

I århundrer har folk kommunisert ved hjelp av symboler. Helleristninger, hulemalerier og dassgraffiti har eksistert siden før Jesus var en liten snørrvalp, og :-) har eksistert i hele mitt digitale liv. Som sagt bruker jeg det sjøl, dog er jeg svært påpasselig med å begrense bruken. Og :-) er det vanligste i verden. Og det er ikke bare teite bekjente på Facebook som slenger rundt seg med smiletryner, til og med seriøse firma, anerkjente intellektuelle og andre smartinger synes det er helt akseptabelt. Så hvorfor blir jeg helt Thorbjørn Berntsen bare jeg ser denne tegnkombinasjonen?

Det er ikke bare fordi det er feil bruk av tegnsetting. Det er mest fordi jeg synes det er overflødig. Det er som om avsenderen tror at jeg ikke skjønner at han/hun ikke er sur, og må understreke at “husk at dette er skrevet med et smil”. Med andre ord er vi blitt enten a) veldig forsiktige og livredde for å fremstå som sure, eller b) uten evne til å uttrykke oss slik at det ikke er tvil om hva vi mener.

Åja, ok. Jeg trodde det burde holde i massevis at du visste hvordan ansiktet mitt ser ut til vanlig.

Hvis vi begynner å blande inn resten av jungelen av smilefjes blir det skikkelig ille.
:-)   ;-)   :-P   :-O   :-S   €====3 og så videre.
Etter hvert som de forskjellige er blitt vanlige, skjønner vi kjappere og kjappere hvilket humør eller betydning som ligger bak de forskjellige kombinasjonene. Og i mange tilfeller brukes smilefjes som et get-out-of-jail-free-card. Passiv-agressive fornærmelser kan ikke angripes så fremt det hives et “jeg tuller bare”-tryne på slutten. “Fin kjole. Jeg visste ikke at det var horefestival i byen :-P” Sånn! Tre tastetrykk, og du er safe.

;-)

Jeg stoler ikke på smilefjeset. Det kan brukes som et verktøy, en ryggdekning. “Nå har jeg vasket gulvet, regner med du henger opp klærne når du kommer heim.” er en helt annen type beskjed med et :-) på slutten enn uten, men det stemmer jo ikke med tonen i beskjeden ordren. Hvis jeg får ei melding fra deg om at du sitter fast i trafikken, at du har fått lønnsforhøyelse eller at du er blitt multihandikappet etter et møte med en jervflokk, synes jeg du kan gå ut ifra at jeg har knekt de tilstrekkelige sosiale koder for å henge med på hva som er ditt naturlige humør som følge av de hendelsene.

Den nye multe-farrisen er helt ålreit. :-D :-D :-D

Men hva er så ille? Hvorfor brenner barten min på grunn av smilefjes? Vi bruker jo allerede utheving og kursiv for å understreke betydning, og hva er vel et utropstegn hvis ikke et verktøy for å uttrykke følelse?

Det er bare det at smilefjes er så klengete. Det er en valp som klenger seg til mitt virtuelle ben; “elsk meg, elsk meg, se så glad jeg er!” Og det ødelegger på en måte leseopplevelsen min. Jeg hører for meg et happy “wheee!” når jeg leser :-D, og jeg hører den nedadgående komi-trombonen “wah-wah-wah-waaah” når jeg leser :-P.

Overlat litt til fantasien. Jeg krever ikke at meldinger, mailer og andre beskjeder skal være Nobelprisverdig mesterprosa, men du trenger ikke å tegne og male for at jeg skal forstå heller. Når du melder meg om noe som får deg til å smile, stol på at jeg, selv om du ikke ser meg,  smiler tilbake med mitt kolon-bindestrek-og-parentes-slutt-løse ansikt.


About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Popkultur, Språk and tagged , . Bookmark the permalink.

5 Responses to Smilefjes :-(

  1. lise says:

    I RL er jeg relativt god på disse kodene. I denne Internettverdenen skulle jeg virkelig ønske at ethvert fjasete tegn var overflødig. Siden det ikke er det, tilpasser jeg meg, men av mine ønsker for fremtiden er ælighet. Gjerne med tøys, men uten tull. *bølgen*

  2. jeg hater det mest fordi når JEG ikke bruker shift+diversetegnovertalltastene, skjønner ikke folk at jeg faktisk tøyser. Man blir fratatt sin humoristiske sans fordi andre har mistet sin om de ikke får bruke hjelpemidler.
    Ja, og litt fordi jeg i flere år har trodd at < og tretall betyr rumpe, og jeg har vært litt forvirret.

  3. Ha, så DET er tegnet for rumpe! Takk. Det er sikkert svært nyttig å kunne.
    Jeg begrenser bruken av smilefjes og om jeg bruker så er det gjerne i bloggkommentarer for å sikre meg at leseren skjønner spøken. Det er jo sørgelig, men i skriftlig form kan jeg ikke bruke ansiktsablegøyer og da blir kolon – bindestrek – parantes slutt løsningen. Den takler jeg, men alle de andre variantene er bare rot, dårlige symboler om man som leser blir sittende med hodet på skakke og prøve å tyde dem.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s