Påskekrim: Hvem drepte Shandiosa?

Liket var vakkert, det kunne ingen krangle på. Som en deilig, deilig vikingvariant av han sangeren i Extreme, bare mandigere. Men mye dødere. Offeret var Shandiosa. En lyssky skikkelse som i følge folkesnakk hadde sine fiender. Det er tross alt ganske vanskelig å fremstå sympatisk når man har bare ett navn. Se på Cher og Madonna. Og Moby. Og Sting, for fanken! Shandiosa var ingen verdensartist, nesten tvert i mot. På tross av hans fantastiske ytre hadde han altså rykte på seg for å være noe av en ekkel fisk. Veskenapping, snikfotografering, trygdesnylteri og salg av utvannet hjemmebrent var noen få av spesialitetene. Et mordmysterium var det likefullt, og man hadde behov for å hente inn en skarp hjerne, en som var vant til å oppklare slike gåter.

Privatetterforsker Holmsen fant det ironisk at Shandiosa, med sitt nydelige Jesuslignende utseende, ble drept på langfredag. Holmsen hadde ikke så godt grep om begrepet ironi. Det fagfeltet der han derimot hadde stålpeiling, var det han brukte mesteparten av tiden sin på; isdans. Han tenkte på seg sjøl som en mannlig Nancy Kerrigan, og det var få menn i landet som kunne gjennomføre en så elegant trippel Salchow. Dette er dog ganske irrelevant, for Holmsen var i tillegg en habil detektiv. Det var selvfølgelig derfor han nå på en langfredag ettermiddag sto i Shandiosas stue, som for noen timer siden hadde blitt et mordåsted.

En kule i panna. Det var ikke innbrudd, og ingen tegn til kamp. Mordvåpenet, et grovkalibret håndvåpen, var heller ikke å se. Ingen avtrykk av verken fingre, tær eller andre avslørende lem. Ingenting hadde vært rørt siden drapet ble innmeldt. Det som var påfallende var at Shandiosa tydeligvis hadde pakket ned en bråte ting, og den røde, rævstygge kofferten som lå ved siden av ham var åpen og bar preg av hastverkspakking. Hadde han blitt skutt før han klarte å flykte? Holmsen synes det var merkelig at Shandiosa hadde pakket tilsynelatende helt tilfeldige ting. Man skjønner at klær, toalettsaker og vinåpner er med, men det var alt det andre som ikke virket logisk.

På bordet var det også en noen saker man ikke forventer å finne i en spisestue. Salt og pepper er ikke oppsiktsvekkende, men det var alt det andre. En liten gorilla med gavebånd? Plekter? Et bilde av Martin Schanche? Et Twilight-pennal? Her var det noe som ikke stemte.

Detektiven hadde fire hovedmistenkte i saken, og alle fire var bekjente av Shandiosa. Holmsen hadde samlet alle til avhør. Først ute var Trude Luth, Trondheims blokkfløytedronning. Hun var vaktmester i bygården, og hadde dermed tilgang på alle leilighetene. Var dette rett og slett en nabokrangel? Holmsen ba henne sette seg slik at han kunne få hennes forklaring. Det var noe merkelig med frøken Luth. Hun virket oppskaket, og gestikuleringen hennes var så voldsom og ukonvensjonell at den nesten tok oppmerksomheten bort fra den sviende ånden hennes.

“Dette skjedde jo like før elleve. Jeg hadde akkurat brygget en kopp med bregnetoddy da jeg hørte det gikk i trappen, og vedkommende banket på døra til Shandiosa, det gikk i låsen før han ble sluppet inn. Etter en svært kort stund hørte jeg opphetet diskusjon, et rop og så smalt det. Jeg hoppet umiddelbart ut kjøkkenvinduet, sprang over veien og gjemte meg i et petuniabed. Der var jeg i omtrent tre sekunder før jeg besvimte. Jeg kom til meg selv først da dere ankom. Jeg så dessverre ikke hvem morderen var, og jeg kan ikke forestille meg hvem som kunne ha ønske om å drepe en så velskapt mann.”

Chandiosa, offerets adoptivbror, var nestemann som skulle fortelle sin historie. Det var viden kjent at Shandiosa og hans bror ikke kom godt overens. Om det skyldtes at Chandiosa ikke så på sin brors småkriminelle livsstil med blide øyne, eller om det bare var fordi han var sjalu på Shandiosas tiltalende fysikk var ikke avklart. Det var noe som ulmet under overflaten her, og Holmsen var spent på å høre Chandiosas forklaring. Han var kombinert magiker og trubadur og hadde med seg gitaren sin. Chandiosa nektet å svare på spørsmål hvis han ikke fikk synge forklaringen sin.

“Æ hi vørri snill og flink heile livet mett
Nesten det motsatte tå min bror
Han har kanskje utseende, men æ har vett
Te å hold mæ unna svart-arbeid, piratkopiering og hor

Æ må vårrå ærlig å sei æ itj vart trist
Da æ hørt at brutter’n va dau
For han va itj trivelig da æ prata me’n sist
Æ va på besøk i morrest, vart kalt en dumsau og et grauthau

Åååå – åååå
Æ må fortæl dæ
Åååå – åååå
Mordarn e itj mæ
Åååå – åååå
For ædda bæ
Åååå – åååå
Æ va i Tydal’n æ

Da mordet fant sted
Satt æ på kafé
Og spælt Levva Livét
Og refrenget ein gong te – søng med!

Åååå – åååå
Æ må for-”

Holmsen avbrøt refrenget med å høflig, men bestemt, ta gitaren fra Chandiosa, knekke halsen på den, fjerne strengene en etter en og knyte dem sammen slik at han kunne bruke dem til å piske Chandiosa ut av leiligheten.

Tredje person var Asle “Stumpen” Stumpen, eieren av bygården. Han var også en av dem som ikke var altfor heldig med navnet sitt, ettersom kallenavnet hans var nøyaktig det samme som etternavnet. Han ble kalt “Stumpen” grunnet sitt høye sigarforbruk og dominerende akterspeil. Han og Shandiosa var langt fra bestevenner, ettersom Asle ved flere anledninger hadde klaget på festbråk og manglende husleie. Stumpen var en velstående og velartikulert fyr, men også kjent som en hard forretningsmann. Sin formue hadde sitt utspring i fiskebutikken han startet på nittitallet, Stumpens Krok, Sluk & Dupp. Tilfeldighetene ville ha det slik at det var Stumpen som fant Shandiosa død, og ringte det inn. Holmsen måtte ha forklaringen.

“Det er riktig at Shandiosa skyldte meg penger, den sexy jævelen. Og det er riktig at jeg som regel ikke ser på gjeld med blide øyne. Det var derfor jeg besøkte ham i formiddag, for å personlig kreve inn flere måneders husleie. Jeg banket på, men det var ingen som åpnet. Jeg gikk ut fra at den lille karamellen av en mann lå og sov, så jeg låste meg inn. I stua var det bekmørkt ettersom gardinene var dratt for, så jeg la ikke merke til Shandiosa med en gang. Jeg nærmest snublet over kofferten hans før jeg så ham, og ringte naturligvis med en gang. Dette er forferdelig, og dette betyr sikkert at jeg aldri ser de pengene.”

Stumpen reiste seg omstendelig, kom seg løs fra stolen og gikk på kjøkkenet for å slippe inn den siste mistenkte. Det var ingen ringere enn Shandiosas ekskjæreste; Sum Ting Wong. De hadde hatt et stormfullt, men kortvarig forhold, og det var ikke få krangler naboene hadde fått med seg. Hun hadde blitt sett i området tidligere på dagen, og ble dermed innkalt. Hun var primus motor og grunnlegger av Trondheim Sword Yoga, og sa hun kom rett fra jobb.

“Ja, det er riktig at jeg var i gata tidligere i dag, men det var ikke for å besøke Shandiosa. Vi hadde et forhold for en stund tilbake, men jeg innså at jeg aldri ville klare å holde på en så guddommelig mann. Han er på mange måter min Edward Cullen. Men for å unngå psykosomatisk stresseksem gjorde jeg det slutt. Det er hjerteskjærende, men nødvendig for å beholde min mentale helse og min perfekte hud. Selvfølgelig har jeg vurdert tanken “hvis jeg ikke får ham, kan ingen andre heller”, men som sverdyogaentusiast ville jeg selvfølgelig aldri funnet på å bruke pistol!”

“Aaaa-HA!” siklet/ropte Holmsen. “Jeg sa aldri noe om hvordan han døde! Hvordan kunne du vite at han ble skutt?”
“Han ligger over bordet der fortsatt, og du kan jo tydelig se et helt ekte kulehull i panna hans. Er det ikke du som er detektiven?”
Holmsen flyttet blikket fra brystpartiet til Sum Ting og nikket sakte mens han myste ut vinduet.
“Jovisst er det det”, sa han mellom spyttet i hver munnvike. “Og én av dere lyver, og det er morderen!”

Hvordan kunne Holmsen være sikker på dette? Hvem var morderen? Stem på ditt forslag!

LØSNINGEN FINNER DU HER

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Helse and tagged , , , , , , , , , . Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s