Understanding Roxette

Enkelte låter er feilfrie. Ikke det at slike låter dermed er verdens beste låter, men de er arrangert og fremført på en slik måte at man ikke klarer å forestille seg at noen kunne gjort det annerledes. Det hadde bare blitt feil. For å billedgjøre; det blir som vann. Selvfølgelig er det noen ganger bedre med en iskald pils, noen ganger en kopp kakao, noen ganger Tekken 6. Men vann er vann, og vann skal ikke være Tekken 6.

Skjønt, det finnes bedre bilder for å illustrere poenget jeg prøver å få frem her.

Poenget er at noen sanger er bare helt perfekte, samtidig som det kan være et kobbel av ting å sette fingeren på som ikke er helt… vel bevart. Og de er gjerne sårbare for nærmere undersøkelse. I dag har jeg tenkt å ta for meg en av de virkelig store 90-tallspillarene i popens verden. Den er signert ingen ringere enn popmusikkens svar på Per Gessle, nemlig Per Gessle.

Roxette – The Look

Vi skal inn i det David Lynch-verdige universet som er teksten på denne låta. Sett på The Look (ev. på youtube), og du blir med på reisen. Etter hvert som Per leverer tekstlinjene skal jeg forsøke å visualisere som best jeg kan, ved hjelp av mine kreative evner, kunstneriske ferdigheter og Paint. For økt effekt, sett låta på pause for hvert bilde som kommer. Jeg lover det er idioti verdt det. Klar for første vers? Klar for å få denne perlen av ei låt ødelagt? Ok! Hit it, Per!

Walking like a man,
hitting like a hammer,
she’s a juvenile scam.
Never was a quitter,
tasty like a raindrop,
she’s got the look.

Det jeg forsøker å vektlegge på  første steg av visualiseringen er det fysiske. Det er tydeligvis ei røslig dame som går som en mann og slår som en hammer, hun er en slags ungdommelig svindel som aldri har gitt opp. Som alle krystallklart kan forstå hva skal bety. Likevel er hun smakfull som en regndråpe. I bildet har jeg prioritert ganglaget og slagkraften, men samtidig gitt damen Pamela Anderson-hår og en flott bekledning for å få frem regndråpe-utstrålingen som Per Gessle er sånn tilhenger av. So far, so good.

Heavenly bound
cause heaven’s got a number
when she’s spinning me around,
Kissing is a colour

På et vis knyttet til himmelen (som har et nummer) når hun snurrer meg rundt. Kyssing er en farge. Ok, nå begynner Per å utfordre tegneferdighetene mine.

Her loving is a wild dog,
she’s got the look.

…og hennes kjærlighet er en villhund. Noe som går klart frem av tegningen. Det er et komplekst menneske, dette. Og hun har utseendet.

She’s got the look.
She’s got the look.
What in the world can make a brown-eyed girl so blue.
When everything I’ll ever do I’ll do for you
and I go: la la la la la
she’s got the look.

Fire in the ice,
naked to the T-bone
is a lover’s disguise.
Banging on the head drum,
shaking like a mad bull,
she’s got the look.

Nå begynner jeg å få skikkelige problemer. Ild i is er greit, men altså… naken til T-benet? Jeg vet hva en T-bone steak er, og selve benet det dreier seg om da er en ryggvirvel. Naken til ryggvirvelen? Og dette er en forkledning for elskere? Ok, Per. Du er sjefen. Og jeg må bare tro at når du sier “head drum” så mener du “drumhead”, for det er jo ingenting som heter “head drum”. Javel, så det er noen som er iskalde utenpå og heit inni, ei som er (hemmelig) naken til ryggvirvelen, slår på et trommeskinn og har Parkinsons. Og utseendet.

Swaying to the band,
moving like a hammer

Men i huleste. Først “shaking like a mad bull”, så “swaying” og så “moving like a hammer”? Jeg må bare gå ut i fra at dette gjelder tre forskjellige kroppsdeler. Hva er det på en gal okse som skjelver ? Neseborene? Høres logisk ut, godt tenkt. Hva er det som kan svaie til musikken? Er det ikke en annen sang som tar opp dette? For sånn svaier hatten, ja hatten svaier sånn? Snakker vi Tante Monica? Høres nesten ut som en løsning. Vi har jo i The Looks første vers fått insinuert at Monica går som en mann og slår som en hammer, så “moving like a hammer” må jo bety at hun går på hendene, kanskje. Enten det, eller så har hun trebein. Går for det siste, gidder fanken ikke å snu hele tegninga nå.

She’s a miracle man.

Hæ? Dette er jo helt latterlig. Skal Roxette ta en M. Night Shyamalingdong og bare “åh, lurt ju, det var en mann hele tiden!” Jeg nekter.

Loving is the ocean

Sånn generelt? Litt sent å komme med dypsindige metaforer nå, Per. Dette er nok bokstavelig, og dermed er dama.. ei havfrue? Med trebein. Ganske prog, men jeg lar det passere.

Kissing is the wet sand

Makes sense.

she’s got the look.

Det er et eller annet som får meg til å stille spørsmål ved enten a) Pers nærsynthet eller b) hans preferanser når det kommer til kvinnfolk. Og etter det jeg vet har Per Gessle fantastisk syn, så vi kan trygt anta at Marie Fredriksson er vergen hans. Det er jo forståelig at Maries hovedbidrag til låta er det som henger mest på greip:

La la la la la la la la la.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Musikk, Popkultur, Språk and tagged , , , , , . Bookmark the permalink.

3 Responses to Understanding Roxette

  1. Maia says:

    fantastisk!

  2. Rune says:

    Stor HAHAHA – har faktisk ikke lest/sett denne før nå – dette er jo den største klassikerne utgitt både musikalsk, skriftlig og visuelt. De to siste ført i pennen ved Shandiosa, den første må vi nesten kreditere Per for…

  3. Rune says:

    Og så det er sagt ….. kommentarer med skrivefeil suger

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s