Topp fem – hvorfor telefonselgere fortsatt har et dårlig rykte

Aller først: Hei! Lenge siden sist!

Jeg har vært opptatt skjønner du, først og fremst med jobb. Jeg jobber med telefonsalg, og har gjort det i et drøyt centennium. Og siden jeg dermed innehar et erfaringsgrunnlag som gjør at jeg vet mer enn deg jaffal, så tenkte jeg å blottlegge det jeg mener er de mest åpenbare eksemplene på lokkbæsjing som fortsatt pågår blant de som er profesjonelt aktive i talatuten. Jeg må jo understreke at dette ikke gjelder for meg og der jeg jobber, naturligvis. I fullt alvor skal jeg ikke påstå at jeg og vi er perfekte, men glem nå meg og mitt. Det det handler om nå er selvfølgelig de som ikke har peiling på hva de holder på med.

Til og med forsikringsselgere kan mangle peiling, hm?

Alle er vel mer eller mindre enige om at ryktet til telefonselgere har vært tilnærmet så ræva som det du har mellom korsryggen og de cottage cheese-ansamlingene du kaller lår. Neida, jeg tuller. Du har så deilige lår.

Ahem. Telefonsalg er et ganske hyppig hatobjekt, og det er artikkel etter artikkel etter artikkel som omhandler alt lureriet som finnes der ute, og hva man skal passe seg for og så videre. Og ja, det har foregått et vell av tant og humbug i bransjen, og det gjør vel det fortsatt hos visse kjeltringer. Men jeg skal ikke skrive om ljuging og det som kalles råsalg og slike vederstyggeligheter. Dette går mest på kvaliteten på selgeren og de som (ikke) har lært selgeren det han (ikke) kan.

5. De er 90-talls

Dette kan høres søkt ut, men telefonsalg har også gått igjennom sine faser og trender. Og på samme måte som Shabba Ranks og Cornershop ikke er de hippeste kattene i byen for tiden, er det også salgstriks som var tha shiz in 1997 som rett og slett ikke funker lenger. Du har sikkert hørt dem, og det er sikkert skremmende kort tid siden: De legger opp løpet som om de var minst fire av dine beste venner, i én og samme selger. “Hei, Martin! Ja, du skjønner det, Martin, at nå har vi kampanje, Martin. Og du, Martin, ettersom du har støttet oss før Martin, så har vi Martin-tilbud på Martin Martin!”, noe som blir ganske slitsomt. Spesielt når du heter Kjell.

“Ja. Kjell. Du skjønner, Martin Pell Pottitskrell er mora mi.”

Å bruke fornavnet til kunden for å selge var like effektivt som å skjære ost med ninja. Driteffektivt. Men det er søtten-tjue år siden. Nå er ninjaen blitt en lutrygget og teit Volksvagen Passat. Prøvd å skjære ost med en Passat? Nettopp.

4. De hører ikke på deg

De aller fleste selgere har forhåpentligvis tenkt igjennom det meste av det de skal si til deg. Problemet er at ofte har de tenkt for mye igjennom hva de skal si. De har kanskje et manus, sannsynligvis skrevet av en eller annen salgsleder eller coach eller lignende. Det er ikke selgerens ord, det er den drevne coachens ord som står i manuset. Et manus som på papiret er smartere enn Stephen Hawking på tran. Men det er et problem. Du klarer sikkert å gjette hva det er? Oi, check out the brainpower on this one! Riktig: Manuset. Kunden har ikke lest det!

På samme vis som at du ikke har lest Photoshop for dummies. TRICKS!

Og når det uunngåelige skjer står selgeren på sine egne skjelvende ben: Kunden viker fra manus. Hvis du ligner litt på meg som kunde, sier du med vilje noe for å vippe selgeren litt av pinnen. Hvis han eller hun ringer for å selge bamsemums spør du kanskje om hvordan bamsemums gjør seg som smoothie-ingrediens, eller om bamsemums er et egnet middel mot flått. Og takler selgeren det så har du muligens med en relativt god selger å gjøre. Som regel, derimot, blir du møtt med et “eee… hehe” før selgeren panisk leser videre. Han eller hun hører ikke på deg at du er kretsmester i humor, og går dermed glipp av en over middels artig samtale og, hvem vet, kanskje et salg.

3. De vet ikke hvorfor de ringer deg

Jeg elsker å bli ringt av telefonselgere. Ikke fordi jeg er aktiv utøver av den etablerte folkesporten “bøll med selgeren”, men fordi jeg liker å utfordre dem litt. Dog er det stort sett sørgelig lite givende. Hvorfor, spør du, sitrende og siklende av uutholdelig spenning. Jo, nå skal du lese: Produktet de selger er i utgangspunktet ekstremt uinteressant for meg. Abonnement på boksershortser? Jeg er jo flammende heltidsnudist. Elektriske tannbørster? Jeg byttet ut tanngarden med mimetisk poly-legering like etter konfirmasjonen. Omega 3000-kapsler som er forebyggende mot hjerte-og karsykdommer?

Niks. Uinteressant.

Jeg blir til stadighet ringt av Motorførernes Avholdsforbund. Jeg aner ikke hva de vil, for etter at jeg har sagt “ikke er jeg avholds, og ikke har jeg førerkort, så jeg vet ikke hvor aktuelt dette er” så sier de “ok” og avslutter samtalen. Hvah? Jeg var jo nysgjerrig! For ikke å snakke om når de ringer fra sjømannskirken. Men poenget er at det virker som de aller fleste ringer litt på måfå, uten å helt ha oversikt over hvilken type tullinger de risikerer å møte. Hvis du skal prøve å selge votter, sørg for å ringe folk som bor nærmere polarsirkelen enn ekvator. Sørg for å ringe folk som er i en slik alder som sannsynliggjør at de har småunger som konstant roter bort votter. Sørg for å ringe folk som har penger. Og hender. Viktig.

2. De devaluerer det de selger

Nå skal du få muligheten til å få en Ultra Thingamajig som egentlig koster kr. 12.000,- til bare kr. 1.499,- og da får du med en Mega Whatchamacallit til bare kr. 299,-! I tillegg får du et knivsett som opprinnelig koster 500 bols helt gratis. Som om ikke det var nok, sender vi også gratis komplett Eddie The Eagle DVD-sett til en verdi av 999,-. Og, siden du er en av de 500 utvalgte til å få dette tilbudet skal du også få et cruise for to til Bangsund, der du får to gratispass til Overhalla Medisterfestival! Og svarer du nå, skal du få filmrettighetene til historien om Åge Sten Nilsen. I tillegg spanderer vi på deg et hundepensjonat.

If you ain’t medister, you ain’t here to party! Overhalla, let me hear you SCREAM!

Og i en forvirret tåkedrøm om en feststemt Glam synkron-skihoppende med en skokk medistermette hunder, har du glemt hva dette egentlig handlet om. Men det spiller ingen rolle, du er jo en av de få utvalgte! Hei, stopp en hal, seilergutt. Få utvalgte? Betyr det at de som produserer Ultra Thingamajigs ikke vil at så mange som mulig skal kjøpe dette? Og er ikke Ultra Thingamajigen virkelig verdt 12 laken, ettersom de kutter så jævlig i prisen og sender med all verdens godis på kjøpet? Og hvorfor i huleste handler all praten om alt annet enn det de faktisk ringer for å selge? Men pytt. You had me at Overhalla.

1. De skal ikke selge deg noe, og du må for all del ikke bli kunde

Dette er soleklart det verste jeg vet. Selgere som åpner samtalen med å si at de ikke skal selge deg noe, før de jumper uti en regle om at du betaler kun porto på første forsendelse, og at det er bare å avbestille alle pakkene hver påfølgende måned. Med andre ord haster de med å si at man ikke skal kjøpe noe, slik at folk skal bli interesserte i å høre om det er en potesiell skihopp-DVD-samling i vente. Det er det ikke. Det er bare et abonnement på et produkt som selgeren… ikke skal selge..? Det er litt beslektet med listeplass nr. 2; Selgeren frykter produktet på en rar måte, på samme måte som enkelte folk frykter klovner.

YYYAAARGH! Få det bort!

Jeg skjønner at grunnen til at de sier “jeg skal ikke selge deg noe” er nettopp fordi telefonsalg har et frynsete rykte. Men blir det bedre av å liksom-ikke selge? Det må da for faen gå an å være streit og si at “her er et kult produkt jeg tror kanskje kan være verdt å høre litt mer om”? Hvis de som har skrevet manuset, eller enda verre, de som eier produktet, skjemmes av å ta penger for det, hva er det da verdt? Og som en forlengelse: hva er du som selger verdt, som “ikke” selger det? Nå skal jeg ikke bli for svovelsydende her, men det er en skam. Dette, og de fire andre punktene er hovedgrunner til at telefonsalg ikke klarer å stable seg helt stødig på beina med det første.

Her har jeg igjen for ikke å se ekstramaterialet!

Men hva kan vi vanlige folk gjøre? Vi er jo blodfans av å kjøpe ting, så selgere bør jo ikke bli sett på som mindre verdt enn de tørka tannkremerestene nedi vasken? En selger bør ikke være et hinder for å kjøpe, det er jo litt molbo. Mitt første og beste tips er å snakke med folka som ringer på en ordentlig måte. Husk at mange av de (dårlige) teknikkene selgere bruker er skapt fordi de føler at de trikse seg til en samtale og et salg. Så hva om de kan slippe triksene? Kanskje det blir som å ha en vanlig samtale, bare at den ene parten kan ordne et godt tilbud på et ålreit produkt. Er du ikke interessert, så sier du det og ønsker en god dag. For en tanke! Men litt sånn på ordentlig; jeg mener at det er der det ligger, i begge endene av telefonlinjen: prat vanlig.

About Shandiosa

hobbymusiker, filmentusiast, språkpetimeter, deltidsartigkaill, casual gamer, periodisk teknonerd, avslappet rent politisk, ateist, latsabb, ølhund og i utgangspunktet positivt innstilt til det meste.
This entry was posted in Jobb, Språk, Topp fem and tagged , , , . Bookmark the permalink.

4 Responses to Topp fem – hvorfor telefonselgere fortsatt har et dårlig rykte

  1. Pedersen says:

    Topp med cruise til Bangsund da! :)

  2. Håper de telefonselgerne som ikke er såå flinke som oss leser innlegget ditt. For jeg vet om mange som kunne trengt litt veiledning..

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s